Mer enn fire vegger: kunsten å oversette det italienske ordet "casa"

Når vi lærer et nytt språk, oppdager vi raskt at ord ikke bare er direkte oversettelser, men vinduer inn til en hel kultur, og et perfekt eksempel på dette er den subtile, men dype forskjellen mellom de norske ordene hus og hjem, og hvordan de relaterer seg til det italienske ordet casa. På norsk er skillet mellom disse to begrepene krystallklart. Et hus refererer utelukkende til selve den fysiske strukturen, altså fire vegger og et tak, mens et hjem er et følelsesmessig sted der du bor, finner ro og har hjertet ditt. Du kan fint bo i en leilighet, men det er likevel ditt hjem.

Her oppstår det ofte en sjarmerende språkforvirring fordi italienere har en helt annen tilnærming til ordet casa. På italiensk bruker man nesten konsekvent casa uansett om man faktisk bor i en enebolig eller i en blokkleilighet, ettersom ordet appartamento ofte føles for teknisk eller upersonlig i hverdagen. Når en italiener sier at de skal hjem, tenker de på den følelsesmessige tryggheten og ikke på arkitekturen, noe som betyr at de egentlig oversetter ordet til hjem i tankene sine, snarere enn til hus.

Denne måten å tenke på speiles i det klassiske italienske uttrykket “Casa dolce casa”, som på norsk blir til “Hjem, kjære hjem”, hvor det selvfølgelig ikke er mursteinene som er søte, men atmosfæren på innsiden. For en italiener ligger definisjonen av casa rett og slett i det levde livet, ikke i bygningstypen. Det handler mindre om eiendom eller arkitektur, og mer om den sosiale hverdagen og tilhørigheten som oppstår der man faktisk har slått rot.

Les denne artikkelen på italiensk!

Più di quattro mura: L’arte di tradurre la parola italiana “casa”

Quando impariamo una nuova lingua, ci accorgiamo subito che le parole non sono semplici traduzioni dirette, ma finestre su un’intera cultura. Un esempio perfetto di ciò è la sottile ma profonda differenza tra i termini norvegesi hus e hjem, e il modo in care si rapportano alla parola italiana casa. In norvegese, la distinzione tra questi due concetti è netta: et hus si riferisce esclusivamente alla struttura fisica, ovvero quattro mura e un tetto, mentre et hjem è il luogo emotivo in cui si vive, si trova la pace e risiede il cuore. Si può tranquillamente abitare in un appartamento, ma quello resta comunque la propria hjem.

Qui sorge spesso un affascinante malinteso linguistico, poiché gli italiani hanno un approccio completamente diverso alla parola casa. In italiano si usa quasi sempre casa sia che si viva in una villetta monofamiliare sia in un condominio, dato che il termine appartamento viene spesso percepito come troppo tecnico o impersonale nella vita di tutti i giorni. Quando un italiano dice che sta tornando a casa, pensa alla sicurezza affettiva e non all’architettura; il che significa che, nella propria mente, sta di fatto traducendo la parola con hjem anziché con hus.

Questo modo di pensare si riflette nel classico binomio “Casa dolce casa” – che in norvegese diventa Hjem, kjære hjem (Hjem, cara hjem) – dove ovviamente a essere “dolci” non sono i mattoni, ma l’atmosfera che si respira all’interno. Per un italiano, la definizione di casa risiede semplicemente nella vita vissuta e non nella tipologia di edificio. Non si tratta tanto di proprietà o di architettura, quanto piuttosto della quotidianità sociale e del senso di appartenenza che si creano là dove si è messo radici.

I samme kategori...

Kanskje du liker...