“Epifania” (eller Helligtrekongersdag) er en høytid som alle i Italia kjenner til, særlig takket være en helt spesiell figur: Befana. Den feires den 6. januar, og som det kjente ordtaket sier: “l’Epifania tutte le feste porta via” (Helligtrekongersdag tar alle høytider bort), og markerer slutten på juleperioden. Men bak denne dagen finnes det historier og tradisjoner som stammer fra langt tilbake i tid.
Fra et religiøst perspektiv minner Epifania om de tre vise menns ankomst til Betlehem, der de brakte gaver til Jesusbarnet. Det er øyeblikket da Jesus «åpenbarer» seg for verden, og det er nettopp her navnet på høytiden kommer fra. Ved siden av denne forklaringen har det imidlertid gjennom tidene utviklet seg langt mer fantasifulle folkelige forestillinger, som har gitt opphav til figuren Befana.
Ifølge en legende var Befana en eldre kvinne som nektet å følge de tre vise menn fordi hun var for opptatt med husarbeidet. Da hun senere angret på valget sitt, begynte hun å lete etter Jesusbarnet og tok med seg gaver til alle barna hun møtte, i håp om at ett av dem var nettopp ham. Herfra kommer forestillingen om den gamle kvinnen som flyr på en kost og fyller strømpene med godteri eller kull. I virkeligheten har Befana enda eldre røtter: hun stammer fra hedenske ritualer knyttet til slutten av landbruksåret og overgangen fra én syklus til en annen, et symbol på fornyelse og håp.
I Italia har Epifania alltid hatt stor folkelig betydning. I århundrer har den vært en etterlengtet feiring, med markeder, bål og festligheter på torgene. Også i dag er Befana hovedperson i arrangementer og tradisjoner som involverer både store og små.
Epifania forblir dermed en enkel, men meningsrik høytid, som klarer å forene religion, folklore og barndomsminner i én og samme kjære tradisjon.
