Pronto eller presto?

Nordmenn bruker det italienke ordet “pronto” på en måte som italienere kanskje ikke ville ha forstått.
Italienere ville derimot brukt ordet “presto” i denne betydningen. Men hvis du driver med musikk, har du kanskje sett dette ordet brukt på enda andre måter… Hjelp!

Her er en kjapp guide til de to italienske ord som ofte skaper litt hodebry for nordmenn.

På italiensk betyr pronto først og fremst «klar». Når en italiener svarer i telefonen med et rungende «Pronto?», betyr det egentlig «Jeg er klar (til å snakke)». Det brukes også om mat som er ferdig: «È pronto! A tavola!» («Maten er klar! Kom og spis!»).

På norsk bruker vi derimot «pronto» som et synonym for «fort deg» eller «med én gang». Hvis du ber noen komme «pronto», forstår kanskje en italiener hva du mener etter noen sekunder, men det lyder litt snålt. For dem handler ordet om en tilstand av beredskap, ikke nødvendigvis selve hastigheten i en handling.

Presto er ordet du leter etter hvis du vil at noe skal skje raskt eller tidlig. Det oversettes ofte til «snart» eller «tidlig» (mattina presto – tidlig morgen). Det beskriver selve tidsaspektet.
I musikken kjenner vi det som et tempo-uttrykk for «veldig hurtig», og det er her den norske bruken ligger nærmest den italienske. Likevel bruker vi sjelden «presto» i dagligtale på norsk, mens det på italiensk er helt essensielt for å si ting som «vi sees snart» (a presto).

Les denne artikkelen på italiensk!

Pronto o presto?

I norvegesi usano la parola italiana “pronto” in un modo che gli italiani forse non capirebbero. Gli italiani userebbero invece la parola “presto” con quel significato. Ma se ti occupi di musica, potresti aver visto questa parola usata in modi ancora diversi… Aiuto!

Ecco una rapida guida alle due parole italiane che spesso creano un po’ di confusione ai norvegesi.

In italiano, pronto significa prima di tutto “klar”. Quando un italiano risponde al telefono con un fragoroso «Pronto?», significa in realtà «Sono pronto (a parlare)». Si usa anche per il cibo che è pronto: «È pronto! A tavola!» («Maten er klar! Kom og spis!»).

In norvegese, invece, usiamo “pronto” come sinonimo di “sbrigati” o “immediatamente”. Se chiedi a qualcuno di venire “pronto”, un italiano potrebbe capire cosa intendi dopo qualche secondo, ma suona un po’ strano. Per loro, la parola riguarda uno stato di prontezza, non necessariamente la velocità di un’azione.

Presto è la parola che cerchi se vuoi che qualcosa accada rapidamente o presto (nel tempo). Si traduce spesso con “snart” o “tidlig” (mattina presto – tidlig morgen). Descrive l’aspetto temporale vero e proprio. Nella musica lo conosciamo come un’indicazione di tempo che significa “molto veloce”, ed è qui che l’uso norvegese si avvicina di più a quello italiano. Tuttavia, raramente usiamo “presto” nel linguaggio quotidiano in norvegese, mentre in italiano è assolutamente essenziale per dire cose come “a presto” (vi sees snart).

I samme kategori...

Kanskje du liker...